Sør-Italia hadde vært under bysantinsk styre, men normanniske soldater erobret regionen og erstattet de greske prestene med vestlige. Dette førte til uro. Mikael Kerularius grep inn, og Leo måtte sende Humbert til Konstantinopel, i dag kjent som Istanbul. Humbert var en tøff type og bestemte seg for å utmanøvrere Kerularius.

Dette førte ikke umiddelbart til noe brudd. Men 100 år senere, i 1182, brøt det ut opptøyer i Konstantinopel. I 1234 var det tydelig at de to ulike kirkene, den greske og den latinske, ikke lenger kunne fungere sammen.

Skismaet og påskefeiringen

Skismaet gjorde at kristenheten ble delt i to, og påske feires ulikt aå¨hver side.

I vestlig kristendom markerer fetetirsdag den siste dagen før fasten begynner. Fetetirsdag er også kjent som pannekakedagen, hvor man spiser pannekaker for å bruke opp alle de ulike ingrediensene i skapene før fasten starter. Askeonsdag markerer begynnelsen av fasten, som er en periode med faste og refleksjon for å forberede alle på påsken. Fastetiden varer i førti dager, ikke medregnet søndager.

Uken frem til påskedagen er svært viktig. Den begynner med palmesøndag og inkluderer skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. Disse tre dagene er kjent som Triduum (latin for «tre dager»).