Angkor Wat-tempelet har gjennom århundrer blitt gitt komplimenter fordi det ser så harmonisk ut. Maurice Glaize, en konservator som arbeidet her på midten av 1900-tallet, mente at tempelet «oppnår en klassisk perfeksjon av behersket monumentalitet gjennom sine nøye balanserte elementer og de presise proporsjonene. Det er preget av makt, enhet og skjønnhet.»

Det finnes en rekke arkitektoniske elementer som reflekterer stilen fra denne perioden. Det gjelder blant annet tårnene formet som lotusknopper, halvtak over brede passasjer, søyleganger som forbinder inngjerdede områder og korsformede terrasser langs hovedaksen av tempelet. Det finnes også en rekke typiske dekorative elementer, blant annet devataer eller apsaraer, basrelieffer og omfattende serier av skulpturer som forteller historier. Statuene er mer konservative, det vil si mer statiske og ikke like grasiøse som i andre bygg. Andre deler av templet og tempelområdet har blitt ødelagt av plyndring og tidens gang. Noe av det som er skadet er den forgylte stukkaturen på tårnene, forgyllingen på noen figurer på relieffene, og enkelte takpaneler og dører av tre.