Ifølge norrøn mytologi er skogkatten også en mytisk fjellskapning som kan klatre på fjellvegger der andre katter ikke kommer opp.

Den ekte historien om norsk skogkatt er ukjent og mystisk. De kan stamme fra langhårede katter fra Tyrkia, hentet hjem fra Bysants av skandinaviske krigere som tjente Det bysantinske riket, eller de kan være i slekt med den sibirske katten fra Russland.

De kan også ha vært med hjem fra et vikingtokt, eller kan være resultatet av naturlig utvalg. Det vil si at tidligere korthårede katter har tilpasset seg det nesten arktiske klimaet og fått kattunger med tykk underpels og lang overpels som holder vann ute. I mange hundre år overlevde skogkatten ved å jobbe som musefanger for bønder og husmødre. Som betaling for den harde innsatsen, fikk den bo i låver, staller og av og til inne sammen med menneskene.

Fra 1938 til 1970-tallet utviklet norske oppdrettere arten og standardiserte utseendet. I 1977 ble den norske skogkatten offisielt registrert som rase hos den europeiske organisasjonen Fédération Internationale Féline. Kong Olav V erklærte også katten som Norges offisielle katt.

Rett etter dette ble et par norske skogkatter eksportert til USA for første gang. Rasen har siden blitt populær i Europa og USA.