Legenden forteller at Chartreux-kattens stamfedre var ville fjellkatter fra det som i dag er Syria. Det sies at disse kattene ble tatt med tilbake til Frankrike av hjemvendte korsfarere på 1200-tallet, og at mange av dem endte opp i Chartreux-klosteret i Frankrike.

Chartreux-katten er dekket av vakker blågrå, kappe-aktig pels, så det er ikke så rart at denne rasen ble forbundet med munkeordenen i Chartreux. Kattene kunne faktisk ha passet rett inn i en så lavmælt munkeorden.

Den første dokumentasjonen av denne rasen går tilbake til Frankrike i det 18. århundre, hvor kattene ble brukt til å fange rotter og mus i butikker, stallbygninger og boliger.

Chartreux-kattene pleide å streife omkring i gatene i Paris og i andre franske områder, frem til tidlig på 1900-tallet. De var ikke mye verdsatt da, bortsett fra som dyktige mus- og rottejegere.

Det var ikke før etter første verdenskrig at franske katteelskere bestemte seg for virkelig å ta vare på denne luksuriøst pelskledte rasen. De samlet sammen så mange Chartreux-katter de kunne, og utarbeidet en offisiell rase-standard.

De tillot kun katter innenfor rase-standarden å pare seg, og produserte derved kattunger som også oppfylte de høye kriteriene. Etter det begynte de å vise kattene på europeiske utstillinger mellom 1928 og 1931.