Når du ser opp på månen, kan du se lyse steder og mørke steder. De lyse områdene kalles månens høyland, og de mørkere slettene kalles «maria». Dette kommer fra det latinske ordet «mare», som betyr «hav». Men de er ikke som havene på jorden. Havene på månen er tørre og har ikke noe vann. Høylandet er eldre enn havene, så de fleste av kratrene ligger i høylandet.

Mer om månens overflate

Noen av kratrene på månen er ganske store. Det største er Sørpol-Aitkenbassenget. Det er 2240 kilometer på tvers. Ikke bare er det det største krateret på månen, men det er også det nest største i solsystemet! Dette kjempekraterets bunn er det laveste punktet på månen, med et dyp på 13 kilometer. De høyeste punktene på månen finnes rett nordøst for krateret, så forskerne tror at sammenstøtet gjorde området tykkere. De mørke områdene kalles sjøer fordi folk for flere tusen år siden trodde at de mørke områdene var fylt med vann. I dag vet vi at de er sletter som består av størknet lava. Noen av kratrene ble fylt med lava. Selv om sjøene på månen ikke inneholder vann; finnes det vann på månen? I mange år trodde man at det var vann på månen. Men da astronautene gikk på månen i 1969, så de ikke noe vann. I 2009 sprengte imidlertid forskerne et hull i nærheten av månens sørpol. Hullet var 21 meter bredt og 2 meter dypt. Forskerne ble overrasket da de fant 175 liter vann!