Det er rundt 20 000 ulike biearter, fordelt på ni familier. Den mest kjente biefamilien er nok apidae-familien, hvor vi finner hon-ningbier og humler. Noen bier (som hon-ningbiene) lever i store samfunn, mens andre lever for seg selv, som murerbi-ene. Det kan hende du får øye på disse biene rundt murvegger, der de holder til i små hull.

Bier (og noen andre flygende insekter, som vepser og fluer) er kjent for summingen de lager når de flyr. Lyden kommer fra vingene, som beve-ger seg superfort gjennom luften. Faktisk så slår vingene deres rundt 200 ganger per sekund. Mindre insekter, som for eksempel mygg, lager en pipelyd fordi vingene er så små og raske at de slår opptil 450 ganger i løpet av et sekund. I motsatt ende av skalaen finner vi sommerfugler som nesten ikke lager noen lyd. De slår med vingene sine rundt 6 gan-ger i sekundet.

Hvor kom de fra?

Bier utviklet seg fra veps en gang i løpet av kritt-tiden, som var for rundt 100 millioner år siden. Det vil si at biene dukket opp på samme tid som den verdensberømte kjøttetende dinosauren Tyranno-saurus Rex levde. Ved slutten av kritt skjedde det en masseutslettelse som tok livet av alle dinosaurene. Men noen dyr overlevde utryddingen, som fugler, amfibier, mindre krypdyr (krokodiller), enkelte pattedyr og noen insekter, som biene.

Ettersom de opprinnelige forfedrene deres, veps, er rovdyr og spiser andre insekter, virker det merkelig at bier er planteetere som overlever ved å samle nektar og pollen. En teori om hvorfor de utviklet seg fra å være kjøttetende, er at de små insektene de fanget og matet larvene sine med, var delvis dekket av pollen. På grunn av tilfeldigheter som