Folkefesten i Oslo

Datoen for det sensasjonelle bryllupet var 25. august 2001. I ukene før bryllupet ble hovedstaden pyntet. Domkirken ble pyntet av blomsterdekoratører.

Før solen kom opp og det fortsatt var mørkt, kjørte veivesenet gjennom gatene med feiebiler og koster. På toppen av Rådhuset sto ordføreren i Oslo og skuet utover byen der den store begivenheten snart skulle finne sted. Foran Rådhuset var det i ferd med å bli duket til folkefest. Store partytelt ble satt opp, bord pyntet, mat fraktet og drikke servert. Selv skulle ordfører Per Ditlev Simonsen til Slottet og delta på den offisielle bryllupsfesten der. Men bryllupet skulle være en gedigen folkefest. Og det ble det.

Fra alle kanter strømmet festkledde nordmenn mot Oslo sentrum. Storskjermer var satt opp flere steder. Mange kom kledd som prinsesser selv. Det var en perfekt feiring av en folkelig kronprinsesse.

På Rådhusplassen sto folk tett i tett og så på fjernsynsoverføringen fra Domkirken.

Mette-Marit, den vakre, blonde kvinnen fra Kristiansand, tørket stadig tårene mens biskopen holdt sin personlige tale og ga sine formaninger til brudeparet. Han snakket om fortid og fremtid og ansvar og tilgivelse. Mette-Marit hadde fortalt sin historie og innrømmet sine synder. Nå var hun Norges nye kronprinsesse. På Rådhusplassen var det mange som måtte tørke tårene, de var rørt av askepotthistorien.

Domkirken i Oslo