Den gangen hadde en konge all makt. Han hadde rådgivere og sterke menn rundt seg, men det var absolutt ikke noe demokrati (folkestyre). Kongen var enehersker i sitt område.Men på 1800-tallet vokste demokratiet fram. De første politiske partiene ble dannet, og 1884 ble det innført parlamentarisme. Parlamentarisme betyr at det er parlamentet som bestemmer. I Norge heter parlamentet Stortinget. Da Norge brøt med Sverige og ble en selvstendig nasjon i 1905, var det norske demokratiet oppe og sto. Stortinget hadde styringen. Kongen fikk en posisjon som en samlende person og et symbol og en representant for Norge. Kongen har også en rolle som en kontrollinstans, han godkjenner nye regjeringer og holder statsråd på Slottet hver fredag.
Det eldste barnet arver tronen
Harald var yngst i søskenflokken, men det var han som arvet tronen. Før 1990 var loven at den eldste sønnen var tronarving. Men etter 1990 er tronarvingen det eldste barnet, uansett om det er en sønn eller datter. Denne endringen kom for sent til at Kong Haralds eldste barn, Märtha Louise, ble tronarving. I stedet er det hennes yngre bror, Kronprins Haakon Magnus, som blir konge. Kong Haralds barnebarn derimot, Prinsesse Ingrid Alexandra, er født i 2004, og hun er tronarving. Hun vil bli den første regjerende kvinnelige monarken i Norge når hun med tid og stunder tar over etter sin far.
Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff - 2016.