uansett hvilken pol de lever ved. Kun et fåtall av disse artene migrerer til polhavene under de varmere sommermånedene. Akkurat som hvalrossene er selene klønete på land, men dyktige svømmere.

Det finnes mange forskjellige underarter av sel – blant annet krabbeetersel og leopardsel – men det alle de forskjellige selartene har til felles er at de klarer å holde seg kaldere når været i polarområdene blir varmere. For å kjøle seg ned, kan selene pese og vifte med luffene.

Havområdene på begge polene er hjem til mange forskjellige typer hval, men de fleste av disse migrerer i løpet av året. Gråhvalen, knølhvalen, finnhvalen og blåhvalen drar mot polarhavene i sommermånedene. Der finner de et rikt utvalg av plankton til mat. Mot vintermånedene drar de fleste hvalene til varmere vann mot ekvator. Narhvalen, belugahvalen og grønlandshvalen lever i Nordishavet året rundt, og vågehvalen lever likeledes i havområdene rundt Antarktis hele året.

Som isbjørnene og keiserpingvinene spiser ikke hvalene mye om vinteren, men lever heller på lagret fett.

Fremtiden ...

Selv om dyrene som lever på begge polene er delvis beskyttet av det kalde været, har også disse dyrene de samme problemene og utfordringene som dyr over hele verden ellers har – og de fleste av disse er forårsaket av mennesker.

Etter hvert som global oppvarming fortsetter og isen ved polene smelter, vil det forårsake fundamentale endringer i omgivelsene og i jaktmarkene for hvert av dyrene vi har sett på her.