Florence kom fra en svært rik familie, så ingen forventet at hun skulle.

På denne tiden var det ikke vanlig at jenter utdannet seg, men Florence var veldig heldig. Faren hennes mente at også kvinner burde få utdannelse.

Han underviste Florence og søsteren Frances (som var oppkalt etter moren) i en rekke fag, deriblant tysk, fransk, italiensk, naturvitenskap, matte, historie og filosofi.

Moren til Florence kom fra en kjøpmannsfamilie. Hun syntes det var viktig å omgås folk fra de øverste samfunnslag.

Til tross for morens ivrige sosiale klatring følte Florence seg utilpass og utenfor i so-siale situasjoner. Hun ville helst ikke stå i sentrum for folks oppmerk-somhet.

Florence var viljesterk og kranglet ofte med moren, som hun syntes var altfor kontrollerende. Men som mange døtre ville hun også glede moren – hun ville at hun skulle være stolt av de store ambisjonene hennes.

Helbrederen Florence

Under oppveksten oppdaget Florence at hun likte å hjelpe både folk og dyr. Hun pleiet syke kjæledyr og tok seg av tjenerne ved familiehjemmene hvis de ble syke.

Da hun var 17 år gammel, følte Florence at Gud hadde kalt henne «til tjeneste» – så hun bestemte seg for å vie livet sitt til å hjelpe andre mennesker.