En rekke stumfilmer fulgte, mange av dem blant Chaplins mest kjente. Nå fikk Chaplin produsere sine egne filmer, og laget A Woman in Paris, et romantisk drama om et ulykkelig kjærlighetsforhold. Chaplin hadde ingen stor rolle i filmen, og den slo ikke an. Det ble klart at folk ville ha ham foran kamera. Og det fikk de med The Gold Rush, en film han var utrolig stolt av. Mesteparten av filmen ble spilt inn på et filmsett, med over 600 statister. Den episke storfilmen kostet over en million dollar (et digert filmbudsjett på den tiden) og ble en publikumssuksess.

Med overgangen fra stumfilm til lydfilm, åpnet det seg nye muligheter for Charlie Chaplin. Først da kunne han forsterke både følelsene og humoren i filmene ved bruk av filmmusikk. I senere, politisk motiverte filmer som Modern Times (1936) og The Great Dictator (1940) tok han i bruk både andre lyder og stemmer (inkludert sin egen).

Chaplins første og eneste fargefilm var The Countess of Hong Kong i 1967. Filmen er full av store stjerner, men slo ikke an hos publikum og solgte skuffende få billetter.