Hver desember, i praktfulle operahus verden rundt, går folk mann av huse for å se «Nøtteknekkeren». Den er basert på et eventyr om en liten jente som får en magisk nøtteknekker til jul. Den hadde premiere i Russland i 1892, og kritikerne var ikke spesielt imponerte; det hjalp kanskje ikke at to av de største rollene ble danset av barn. Det var ikke før en spesiell produksjon i 1954 at balletten begynte å bli populær, og innen slutten av 60-tallet var den en publikumsmagnet. Akkurat som i andre stykker han komponerte, som for eksempel «1812-overtyren», brukes det et uvanlig instrument i en av dansene. I «Sukkerfeens dans» spilles det på en celesta, et fransk klaverinstrument. Tsjaikovskij smuglet en celesta inn i landet for at stykket skulle få den rette klangen.
«Svanesjøen» begynte som et ballettstykke Tsjaikovskij komponerte for noen nevøer og nieser en sommer. I 1875 ble han bedt om å skrive en ballett om svaner, og han brukte dette stykket som utgangspunkt.
Grand pas de deux av sukkerfeen fra Nøtteknekkeren. Her fra en oppsetning på Escuela Superior de Música y Danza i 2011. Foto: Wikimedia commons