Han ble sendt til en fornuftig skole hvor han studerte fornuftige ting for å få en fryktelig fornuftig karriere, sannsynligvis innen juss. Men da han var 22, fikk han muligheten til å studere ved musikkonservatoriet i St. Petersburg, og han grep den med begge hender. Og der, endelig, begynte folk å legge merke til at han egentlig var noe spesielt. Familien hans var veldig støttende. Men tradisjonell, russisk musikk var veldig annerledes, og de største, russiske komponistene på den tiden, kjent som «Den mektige håndfull», rynket på nesa av de europeiskklingende komposisjonene hans. Så i sin egen levetid var Tsjaikovskij mye mer populær utenfor Russland.

Han ble tilbudt en lærerstilling ved musikkonservatoriet i Moskva. Det fantes ikke så mange jobber for musikere, så selv om dette på mange måter var et nederlag, flyttet han til Moskva. Det må sies at han hatet å undervise, og som du kanskje selv har oppdaget: Når folk hater å undervise, er de ikke spesielt flinke til det heller.

Kort tid etter at han begynte i jobben, møtte han den belgiske sopransangerinnen Desiree Artot, og de ble hodestups forelsket i hverandre. De forlovet seg, men hun nektet å slutte å synge eller å flytte til Russland, så forholdet tok snart slutt. Nå hadde Tsjaikovskij en rekke grunner til å henge med geipen, og det skulle han rett og slett fortsette med resten av livet. Ti år senere giftet han seg med en tidligere student, Antonina Miliukova. Men ekteskapet ble en katastrofe. Under frieriet presterte Tsjaikovskij til og med å si at han ikke elsket henne og sannsynligvis heller aldri kom til å gjøre det. De klarte å tvære ut ekteskapet i to og en halv måned før han forlot henne.