seg aldri. Det hjalp neppe at han var beryktet for sin urenslighet, at han badet iført skitne klær, lot gamle tallerkener fulle av mat stå og råtne rundt omkring i huset, og at han ikke gadd å tømme nattpotten sin.

Han adopterte nevøen sin etter at broren døde, og påtok seg ansvaret for å oppdra ham, men det ble hvisket i krokene om at gutten ikke var nevøen hans i det hele tatt, men sønnen. Sladre gjorde man den gangen også! Og så var det all sykdommen, og hørselstapet, og ensomheten som fulgte av oppførselen hans. Han skrev i dagboken sin at han vurderte å ta livet av seg, men valgte å ikke gjøre det fordi han fortsatt hadde mye musikk å tilby verden.

Til syvende og sist ga alle disse erfaringene ham en rekke følelser som han klarte å legge inn i musikken sin. Beethoven endret musikken for alltid. Han kom stadig opp med nye idéer, eksperimenterte mer enn andre og tok sjanser. Navnet hans har levd videre i flere hundre år, og enten du vet det eller ikke, har du garantert hørt musikken hans, enten på film, i tv-programmer eller i moderne popmusikk.

Beethoven sa det best selv: «Det finnes tusen prinser», skrev han en gang, «men bare én Beethoven.»