Matrasjonering

I de fleste land merket man snart krigen også på at det ble mindre mat, noen land ble rammet av hungersnød utover i krigen. I 1940 startet den engelske regjeringen å rasjonere mat (spare på mat, og dele ut litt og litt) for at man ikke skulle gå tom. Dette betydde at familier bare kunne kjøpe bestemte mengder av forskjellige mattyper hver uke.

Siden mye av maten til det engelske folket kom fra andre steder enn England, var det vanskelig å sørge for nok mat. De fleste båtene ble brukt til andre ting under krigen, og transport over sjøveien var ikke lenger like trygt som det hadde vært. Rasjoneringen betydde at hver familie hadde sin del med matvarer, og var i stand til å få i seg den viktigste næringen de trengte. Man kjøpte mat med kuponger fra en rasjoneringsbok i tillegg til penger, og dette gjorde at familier ikke kunne kjøpe mer enn den delen de hadde tilgjengelig hvis de hadde brukt opp rasjonene.

For å spe på maten, ble folk bedt om å dyrke sin egen mat i tillegg.

Det ble veldig populært å dyrke grønnsaker og frukttrær i hagen, og på den måten fikk folk i seg flere av næringsstoffene de trengte. England hadde store mengder med poteter og gulrøtter, og regjeringen gav folk beskjed om å lage mat som inneholdt disse to ingrediensene. Som oftest fikk mennene mesteparten av maten, og enda oftere alt kjøttet, så mange spiste bare vegetarmat i lange perioder.