Fangene i disse leirene døde som oftest. Dette var den fryktelige skjebnen til mange jødiske menn, kvinner og barn, og de ble enten slått i hjel, skutt eller drept i gasskammere

Anne Frank (1929-1945) var ett av ofrene under Holocaust, og hun ble berømt senere for å ha skrevet dagbok i perioden før hun døde i en konsentrasjonsleir i Bergen Belsen i Tyskland. Denne dagboken kan man få tak i hos de fleste bokhandlere eller på biblioteket, og er en god kilde hvis man ønsker å forstå grusomhetene jødene opplevde under denne forferdelige perioden i verdenshistorien.

Allierte styrker slapp fangene fri fra konsentrasjonsleirene i 1945, og verden fikk vite hvor grusomme forhold fangene hadde opplevd, og hvor massivt folkemordet nazistene stod bak var. Ufattelige seks milloner jøder døde under Holocaust.

Evakuering

Etter hvert som det ble flere luftangrep i de store byene, trengte man å beskytte barna. I begynnelsen av krigen prøvde regjeringen i England å flytte mødre og barn ut av byene, til områder som var tryggere på landet. Dette betydde at ville de overleve fordi de var andre steder, hvis bombene falt på hjem og skoler, der det vanligvis ville ha vært kvinner og barn.

Planene om å evakuere (flytte folk ut av byene) ble satt i gang i september i 1939, og omtrent 800.000 barn ble evakuert til kysten og på landet i England. Mange barn og mødre klarte ikke å være så langt fra hverandre, og mange savnet foreldrene eller barna sine. Dette førte til at mange barn reiste tilbake til hjemmene sine. Andre ble værende på de tryggere stedene til helt etter krigen, som for eksempel barn som likte seg der, barn med familier som jobbet for å støtte krigen, eller barn som hadde foreldre som døde.