Blogg-UT

Høstkos

Knallgode kakaopinner!

Noe av det beste som finnes etter en frisk og kjølig høsttur, er varm kakao. Det vet jo alle!

Her har du en enkel og supergod oppskrift på hjemmelagde kakaopinner – kjempegøy og kjempegodt!

Dette trenger du til ca. 12 – 15 pinner (oi det er mange, deilige kopper med kakao):

  • Isbitformer, små muffinsformer eller eggeglass. Det beste er å bruke silicon-former, disse er det lettest å få kakaopinnene ut av når de er ferdige.
  • Ispinner (eller andre pinner av tre), eller små skjeer. Vi anbefaler ikke bruk av papirsugerør.
  • 400 g kokesjokolade (vi brukte en blanding av lys og mørk sjokolade)
  • 30 g drikkekakao
  • 30 g melis
  • Varm melk til servering (det er lurt at melken er veldig varm, slik at sjokoladen løser seg godt opp)

Slik gjør du

1.

Først skal du smelte sjokoladen. Finn frem en glass- eller metallbolle, og en kjele som er litt mindre enn bollen. Kok opp vann i kjelen, og hakk opp sjokoladen og ha den i bollen. Når vannet koker, setter du bollen med sjokolade opp i kjelen. Pass på at du ikke setter bollen helt ned i det kokende vannet, fordi da kan sjokoladen korne seg. La vannet småkoke, helt til sjokoladen er smeltet. Rør om av og til. Når sjokoladen er helt smeltet, tar du bollen ut av kjelen. Rør inn kakaopulver og melis.

2.

Når røren har fått en jevn konsistens, fyller du formene du ønsker å bruke. Det er lettest å bruke to skjeer til dette. For ekstra lekre kakaopinner, kan toppene (eller bunden som det blir når de er ferdige) pyntes med mini-marshmallows, hakkede drops, kakepynt eller kanskje til og med noen chiliflak for den tøffe? Stikk så en pinne/skje i hver form.

3.

La pinnene stå til avkjøling i romtemperatur en liten stund, sett dem deretter i kjøleskapet. Når de er stivnet, presser du kakaopinnene forsiktig ut av formene.

Så til det viktigste: smake! Varm opp melken godt, hel den over i favorittkoppen din og putt den flotte, hjemmelagde kakaopinnen din oppi. Rør rundt til sjokoladen har smeltet. Mmmmmmm …

TIPS: Pakk noen kakaopinner i cellofanposer, og gi dem bort som gaver. Hjemmelagde gaver er de koseligste gavene – enten de er til store eller små.

Serveres best sammen med en rykende fersk bok fra barnas.com.

Vel bekomme!


Undervisningsopplegg-Multiplikasjon

Mattemoro med multiplikasjon for 3. trinn!

Multiplikasjon kan for noen være litt vanskelig å forstå og lære. La oss gjøre multiplikasjon morsomt og lett, med god forståelse, visualisering, konkretisering og utforsking!

Mål: Utforske multiplikasjon ved telling

Ta frem konkreter som fargeblyanter, klosser, binders eller fyrstikker. Gi alle elevene 25 stykk hver.

Vi begynner med 1- og 2-gangen.

Det lurt å lære elevene at gangetegnet betyr hvor mange ganger vi skal «ta noe». For eksempel 1 x 1; en gang skal jeg ta en, det blir en. 1 x 2; en gang skal jeg ta to, det blir to. Vis med konkretene du har gitt elevene.

Vis 1-gangen på skjermen, og si den høyt sammen med elevene. Samtidig tar de konkretene i hånden etter hvert som du leser opp.

Åpne PDF

Åpne PDF

Deretter skal elevene få lære om 2-gangen. Si «To ganger skal jeg ta en», det blir to. Men så, «To ganger skal jeg ta to! Hvor mye blir det?» La elevene prøve å finne svaret ved hjelp av konkretene på pulten.

Så viser du 2-gangen uten svar på skjermen.

Nå skal elevene prøve å finne svaret ved hjelp av konkretene de har foran seg. De skal selv skrive svaret på et ark når de har funnet ut av det.

Deretter snakker dere om at ganging kan man si og gjøre på forskjellig måter. For eksempel:

– 2 ganger 4

– 2 multiplisert med 4

– 2 ganger tar vi 4

– 2 grupper med 4 stykk i hver

– 2 firere

– Eller 2 + 2 + 2 + 2

Så deler du ut gangetabellarket. Forklar det øverste eksempelet, og la deretter elevene prøve seg på resten selv.

Åpne PDF

Hvis det er noen som blir fort ferdig, kan de prøve å gjøre det samme med 3-gangen, ved å snu arket og kopierer forrige side, eller skrive det inn i kladdeboken sin.

Når alle er ferdige med det første arket kan elevene prøve seg på spillet, «Ganging med Pac-Man». Velg nivå 1, det starter med 2-gangen. Spillet finner du her 

GANGING ER GØY – LEK OG LÆR!


Første dag i første klasse

Første skoledag er en stor dag!

Her har vi laget noen forslag på hva du og de nye elevene dine kan gjøre sammen på denne dagen, for å gjøre den ekstra fin og ekstra morsom.

Syng sangen «Første dag i første klasse» sammen. (Sangen finner du på youtube, hvis dere litt hjelp med melodien).

Tekst:

Endelig nå står vi her
Med skolesekk og fine klær
Ja ventetiden den har vært
Fryktelig lang!

Lærer’n vår hun smiler blidt
Og ønsker oss velkommen hit,
Til skolen, for første gang!

Første dag i første klasse,
Det er vi som står her nå
Vi skal lære oss en masse,
Vi sier klar og ferdig, gå!

Vi skal bruke fargeskrin
Og male sola gul og fin
Så skoledagen aldri blir
Kjed’lig og grå!

Og regnbuen på himmelen
Vi låner fargene fra den
Gul, rød, fiolett – og blå!

Første dag i første klasse,
Det er vi som står her nå.
Vi skal lære oss en masse,
Vi sier klar og ferdig, gå!

Instrumental.

Første dag i første klasse,
Det er vi som står her nå.
Vi skal lære oss en masse,
Vi sier klar og ferdig, gå!

Første dag i første klasse,
Det er vi som står her nå.
Vi skal lære oss en masse,
Vi sier klar og ferdig, gå!

Kilde: Musixmatch

Navnring

Elevene sier navnet sitt høyt, samt en ting som begynner på samme bokstav som forbokstaven i elevenes navn. Begynn med deg selv, for eksempel «Hei, jeg heter Silje Sol».

Navneskilt

Alle får så utdelt et navneskilt. Dette kan elevene skrive navnet sitt på, og pynte som de vil. Skiltet kan enten være til å henge på genseren, rundt halsen som et smykke, eller bare stå på pulten.

Samtale i samling om skolestart:

Hva gleder du deg til ved å begynne på skolen?

Hva er du spent på ved å begynne på skolen?

Syng «Tellevise» sammen

Alle reiser seg, og viser med fingrene.

Sangen finner du her.

Samtale i samling om klasseregler:

Dere er flotte barn! Og vi ønsker at alle skal ha det bra på skolen, og at vi skal ha det hyggelig sammen.

Derfor skal vi i denne klassen bry oss om hverandre, hjelpe hverandre, trøste, le sammen og si hyggelige ting til hverandre. Vi skal tenke på hvordan vi selv vil at andre skal være mot oss.

– Så hva synes dere er en god klassekamerat?

– Hvordan synes dere en god lærer skal være?

Sett opp noen få enkle klasseregler sammen, som ikke begynner med «Det er ikke lov …», men heller for eksempel, «Her i klassen rekker vi hånda i været når vi vil si noe».

Skriv reglene opp på en plakat som henges opp fremst i klasserommet. Det er lurt å ha en illustrasjon til hver regel. Her har vi lagt ved noen som kan brukes  

Åpne PDF

Åpne PDF

Åpne PDF

Bokstaven I

Vis stor og liten bokstav, og hvordan de skal skrives.

Spør elevene om de har forslag til ting som begynner på I. Her er bilder du kan bruke til å henge opp etter hvert som elevene svarer. Sier de ting du ikke har bilde til, tegner du eller skriver ordet.

Åpne PDF

Åpne PDF

Åpne PDF

Åpne PDF

Åpne PDF

Alle elevene får utdelt aktivitetsark med bokstaven I

Åpne PDF

Åpne PDF

Åpne PDF

Åpne PDF

Hvem er du?

Jeg vil så gjerne bli bedre kjent med deg!

Så i lekse i dag skal alle få med seg to ark hjem, som dere skal fylle ut. Det er lettest sammen med en voksen, som kan hjelpe deg med å skrive inn svarene dine. Til slutt kan dere tegne et bilde av dere selv, eller hvis du har et fotografi, kan du lime på dette i stedet.

Nå skal jeg gå igjennom arkene med dere, slik at dere vet hva dere skal gjøre:

Når har du bursdag?

Hvem er din nærmeste familie?

Hvor bor du?

Hva liker du å gjøre?

Har du en hobby eller idrett?

Hva er yndlingsfargen din?

Hva er favorittmaten din?

Hva er favorittleken din?

Hvem liker du å leke med?

Hva er favorittboken din?

Hva er favorittfilmen din?

Åpne PDF

Åpne PDF

Syng sangen «Mandag, tirsdag, klapp klapp» sammen

Alle reiser seg og gjør bevegelsene. Sangen finner du her.

Tekst:

Mandag tirsdag klapp, klapp, klapp,

onsdag torsdag tramp, tramp, tramp,

fredag lørdag pling, pling, pling!

og søndag gjør vi mange ting.

Lykke til med første skoledag!


Undervisningsopplegg om de storartede dinosaurene!

Dette opplegget passer til naturfag på 3. og 4. trinn, og går over ca. to dobbelttimer (fire timer).

Forsiden til boken

Les og lag en bok om dinosaurene

Nå skal elevene få bli kjent med noen av de mest kjente dinosaurene. Elevene skal øve seg på å skrive faktasetninger ved å skrive litt om hver dinosaur. Til slutt skal elevene finne eller tegne et bilde som passer til teksten. På den måten blir dette til slutt en fin, liten bok om dinosaurene. Du som lærer, står fritt til å velge om elevene skal bruke skrivebøker, hvite ark som kan heftes sammen, IPad eller datamaskin.

Åpne boken “Dinosaurene” – Boken finner du her.

– Les s. 3 til s. 5 for elevene (lite på hver side). La elevene notere dinosaurenes tidsepoker, i tillegg til å skrive at dinosaurene la egg. Husk at elevene må holde av første side til å lage en forside senere.

– Sammen leser dere fra s. 6 til s. 9. Etterpå bestemmer dere sammen hva som er viktigst å notere om Tyrannosaurus Rex. Deretter skriver de «Tyrannosaurus Rex» som overskrift, så skriver de ned det dere ble enige om.

Hold av en side til tegning eller bilde av Tyrannosaurus Rex.

– Så skal elevene gjøre det samme to og to (men de skal skrive og tegne hver for seg) med resten av dinosaurene, fra s. 10 til og med s. 33.

Elvene lager overskrift til hver dinosaur, noterer de viktigste faktaopplysningene og holder av en side til tegning eller bilde.

– Når elevene er ferdige skal de tegne eller finne bilde til hver dinosaur, samt lage en fin forside til boken sin.

– Ekstra til elevene: De elevene som er fort ferdig, kan få i oppdrag å finne en eller to andre dinosaurer som det ikke står om i boken. De skal gjøre det samme med disse, som de har gjort med de andre i boken; overskrift, når de levde, faktasetninger og bilde/tegning.

– Ekstra til lærer: Tegn en tidslinje på tavlen, eller hvis dere vil ha denne oppe en stund, lag en snor som tidslinje på en kork-/oppslagstavle. Sammen skal dere plassere inn alle dinosaurene fra boken på tidslinjen.

– Ekstra til lærer: Hvis elevene har laget fysiske bøker, kan disse stilles ut – enten i vinduskarmen, i en bokhylle, hengende i en snor med klyper langs veggen, eller på tavlekanten.

Dette blir dinogøy!


Undervisningsopplegg – Selvtillit og selvfølelse

Selvtillit og selvfølelse!

Undervisningsopplegget passer til en dobbelttime i naturfag for elever på 3. og/eller 4. trinn.

«Selvtillit og Selvfølelse» er en fin og lettlest bok, som kan brukes i undervisningen. Boken gir elevene en enkel og forståelig forklaring på forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse.

Vi håper dere får mange gode samtaler og refleksjoner rundt dette temaet!  

Bokens forside

To skoletimer i naturfag

Utstyr: Liten hvit eller farget rektangel i papp eller tykt papir til hver elev, skrivebøker og skrivesaker.

– Les side 3, 4 og 5 høyt for elevene i klassen.

– Elvene skal så skrive hver for seg, hva de har god og dårlig selvtillit på.

– Deretter leser dere side 6 til og med side 14, høyt sammen.

– Nå skal elevene skrive om hva som gjør dem glade.

– Deretter skal elevene snakke sammen to og to, om hva de kan gjøre for å få god selvtillit og god selvfølelse.

– Alle parene skal si minst en ting de har snakket om, høyt for resten av klassen.

– Les så side 15 sammen, om Svava sine tips til hva som kan gjøres for å få bedre selvtillit og selvfølelse.

– Som en fin oppsummering, leser dere side 16 til 27 sammen (det er lite tekst på hver side).

– Elevene skriver så med egne ord en definisjon på selvfølelse og selvtillit i bøkene sine.

– Til slutt får alle elevene utdelt et lite rektangel i farget papp. På denne lappen skal de skrive: «Jeg er god nok, akkurat som jeg er!» Lappen kan pyntes, og deretter skal den teipes fast på pulten til elevene.

– Hvis tid, kan dere sammen danse og lytte til Blime dansen/sangen – «Mer enn god nok».

Lekse: Velg en ting du har høy selvtillit på, og skriv det ned med en fullstendig setning. Tenk deg godt om; hvorfor har du høy selvtillit på akkurat dette? Skriv en kort tekst som forklarer hvorfor, og hva du har gjort for å få høy selvtillit på dette. Tegn gjerne en tegning som passer til det du har skrevet.

LYKKE TIL!


Bilbingo til kjøreturen!

Bilbingo for alle!

Hva med å gjøre den lange bilturen i sommer ekstra morsom? Her har vi laget en artig bilbingo – med bilder for de yngste barna, og tekst for de litt eldre. Og man blir vel aldri for gammel for bilbingo? Dette er gøy og hyggelig for hele familien!

Ser du en sykkel, en katt, en politibil eller en bro? Kryss av på brettet ditt og – BINGO!

God kjøretur og god sommer!


Sommerfiskespill

Spill er gøy!

Får du bare ikke nok av å fiske fisk og krabber? Da kan du lage ditt helt eget fiskespill! Følg den enkle oppskriften nedenfor, og du kan fiske dine helt egne sjødyr akkurat når du vil. Hva med å legge til en liten sjørøverskatt på havbunnen? Aaarghh!!

Du trenger:

– Ark, helst litt tykke eller papp.

– Farger, tusjer eller maling

– Limstift

– Hyssing eller garn

– En pinne

– Binders

– En magnet

– Limpistol

Slik gjør du:

– Print ut, og klipp til figurene som ligger i dette innlegget. Du kan selvfølgelig også bruke fantasien og tegne dine egne!

– Når figurene er klippet ut, fargelegger du alle sjødyrene i morsomme farger.

– Fest en binders på hver figur.

– Lim sammen to blå ark i papp eller tykt pair. Har du bare hvit papp, kan du male eller fargelegge den blå. Klipp rundt kanten slik at det ser ut som en liten dam.

– Ta en pinne. Dette kan være hentet fra et tre. Eller hva med å bruke spisepinner? Knyt hyssing fast i den ene enden av pinnen. Hyssingen bør være ca. 30 cm. lang.

– I den andre enden av hyssingen knyter du en liten løkke. Ta frem magneten, og lim fast hyssingknuten på magneten med en limpistol.

Nå har du laget din helt egen lille fiskedam, superfin, ikke sant?

God fisketur og skitt fiske! 🐠🐟🦀

 

Inspirasjon er hentet fra Søstrene Grene

GOD SOMMER!


Praktisk perleplate – vekk med vepsen!

Praktisk og gøy!

Vepsen kan være skikkelig plagsom og irriterende, spesielt hvis du vil drikke og spise ute. Men du? Her har vi funnet frem en kjempefin og praktisk perleplate som garanterer vepsefri saft – hurra! Perleplaten er superenkel og supermorsom å lage. Nedenfor ser du hva du trenger, og hvordan du går frem for å redde sommeren – vekk med vepsen!

Du trenger:

  Perler

 En rund perleform

 Sugerør

 Bakepapir

 Strykejern

Slik gjør du:

   Ta et sugerør og sett det i midten av perleformen. Området som sugerøret dekker skal ikke ha perler. Altså blir det et hull i midten av platen. Hvis du vil ha plass til sugerøret på siden istedenfor, setter du det tre rader innenfor sidekanten.

 Deretter perler du det mønsteret du ønsker deg – bruk fantasien! TIPS: Lag en appelsin, en lekker vannmelon, en frisk sitron, en kul kiwi, et enestående eple, en strålende sol, en fin fisk eller noe annet fantastisk!

 Når du er ferdig, legg over et bakepapir, og stryk over slik at perlene smelter sammen.

Ha en vidunderlig,

vepsefri sommer!


Undervisningsopplegg for 5. til 7. klasse

Rasisme og fordommer

Dette undervisningsopplegget gir elevene kjennskap til begreper som rasisme, fordommer og diskriminering. Barna får mulighet til å reflektere på egenhånd og i grupper over hva rasisme betyr for dem selv, og hva de selv kan bidra med i kampen mot rasisme og fordommer.

Du trenger:

Kladdebøker, hvite ark, en stor plakat i farget papp, lim, nettbrett eller pc til elevene.

Første enkelttime i norsk

Les teksten under for elevene.

Hvem var Martin Luther King Jr.

Hva er egentlig rasisme, og hvor kommer fordommer fra?

Rasisme er når noen tror at en person er mindre verdt på grunn av hudfargen sin, eller nasjonaliteten sin. Rasisme kan vi se enten blant menneske som ytrer de ekstreme og hatefulle holdningene sine i organiserte grupper og samlinger, og vi kan oppleve rasisme i mer hverdagslige handlinger og holdninger. For eksempel kan det være vanskeligere for en person med etternavn som ikke er «typisk norsk» å få seg en jobb i Norge, enn det er for en person med et veldig «typisk norsk» navn. Bare på grunn av opprinnelsen på navnet.

Felles for begge måtene å uttrykke rasisme på, er fordommer. Fordommer er tanker og meninger man har om hvordan noe eller noen er. Vi kan si at rasister har fordommer mot personer med en annen hudfarge enn dem selv, kun på grunn av fargen de har på huden. Istedenfor å se og bli kjent med et enkelt individ, reduseres hver person til en representant for en hel folkegruppe. Det er vanskelig å si hvor fordommer kommer fra. Ingen av oss er født med dem, så hva skyldes dette hatet mot noe som man egentlig kjenner lite til? Mange fordommer lærer man kanskje av foreldrene og vennene sine. Fordommer kan oppstå hvis man har hatt en uheldig opplevelse på et eller annet tidspunkt i livet sitt. I stedet for å tenke fornuftig at jeg var uheldig denne ene gangen, oppstår fordommer når man heller drar alle lignende hendelser over en kam. La oss ta et eksempel på det: En person blir ranet på gata av en gjeng med ungdommer. Personen som blir ranet tenker at alle ungdommer er ranere. Det blir jo veldig feil, for det er de jo ikke! Sånn kan fordommer oppstå. Det finnes mange forskjellige typer fordommer, ikke bare rasistiske.

Forskjellsbehandlingen som oppstår på grunn av fordommer, kaller vi diskriminering. Man kan oppleve diskriminering på grunn av hudfarge, religion, kjønn, alder, utseende og seksuell legning – bare for å nevne noen.

For å kunne få til en endring og bli kvitt generaliserende holdninger og rasisme, trenger vi å forstå hva det egentlig er og hvor fordommene kommer fra. Kanskje har du og jeg fordomsfulle holdninger uten å egentlig være klar over dem en gang? La oss se på et eksempel på dette i en vennegjeng. Vennegjengen er flerkulturell, og ingen ser på seg selv som rasistiske eller fordomsfulle overfor vennene sine. Men en sleivete kommentar viser noe annet. Det kan være en kommentar om annerledes mat, annerledes lukt, eller en tøysete etterligning av gebrokkent språk. «Det var jo bare kødd», sier personen og ler. Og de andre i vennegjengen ler de også. Og det var sikkert ikke meningen å såre, og i hvert fall ikke meningen å si noe rasistisk. Men disse spøkene er med på å opprettholde en holdning til en gruppe mennesker som er både generaliserende og fordomsfull. Spøk kan fort bli alvor, for det handler om hva og hvordan vi tenker om hverandre. Og når noe blir sagt som en spøk, er det vanskeligere å si fra at noe ikke er greit. Når noe sies i en spøkefull tone er det med på å ufarliggjøre innholdet i det som blir sagt, for «det var jo bare kødd.» Og det er ikke greit.

Det er så viktig at vi selv er klar over hva vi sier og gjør, og hva det betyr for menneskene rundt oss. Ofte kan noe som blir tankeløst sagt, ødelegge dagen til den som hører det. Hvis du noen gang har tenkt tanken at det ikke spiller noen rolle hva jeg alene gjør, så tar du feil. Hvis det i noen sammenheng spiller en stor rolle hva hver og en av oss sier og gjør, så er det i denne forbindelsen. Det du sier til andre betyr noe, og hvordan du behandler menneskene rundt deg betyr alt for dem du omgås. Holdningene dine bestemmer langt på vei hvilke handlinger du tar, så vær bevisst på hva du tenker og mener om andre mennesker.

Du betyr noe – du utgjør en forskjell.

Hva tenker du at er viktig i kampen mot rasisme?

BORGERRETSBEVEGELSEN-cover

Her har vi valgt ut to bøker som kan hjelpe oss med å forstå kampen mot rasisme gjennom tidene. Den ene handler om borgerrettsbevegelsen i USA, og den andre handler om Martin Luther King Jr. Martin Luther King var en stor og viktig stemme i kampen mot undertrykkelse og rasisme i USA og i resten av verden.

Oppgaver til elevene:

– Du som lærer velger hvilken av de to foreslåtte bøkene elevene skal lese, Borgerrettsbevegelsen eller Martin Luther King Jr. Så skal elevene begynne å lese. Mens elevene leser, skal de notere viktige nøkkelord fra teksten.

– De som ikke rekker å bli ferdige med å lese før timen er ferdig, leser resten hjemme som lekse. De elevene som blir ferdig i løpet av timen skal lage minst seks spørsmål og svar til boken. Dette blir lekse for de som ikke blir ferdige i løpet av timen.

Andre enkelttime i norsk

– Elevene skal nå sette seg sammen to og to, og stille hverandre spørsmålene de har laget til boken.

– Diskuter med partneren din: Hvorfor mener du at «black lives matter»?

– Hver og en skal nå skrive ned én av meningene sine rundt dette. Alle skal si sin setning høyt for resten av klassen mot slutten av timen.

– Elevene skal også skrive en setning om hva du kan gjøre for å bidra til at alle føler seg like mye verdt. Skriv gjerne setningen stort, og pynt med farger. Klipp ut setningen.

– Alle leser sin setning høyt for de andre i klassen.

– Alle setningen som er klippet ut, limes nå på en stor, farget plakat som skal henges på eller ved døren, slik at de hver dag blir minnet på viktigheten av dette.

Lykke til!


Undervisningsopplegg eller hjemmelekse i norsk for 1. og 2. klasse

Norsktime eller lekse?

Langsint er andre bok om førsteklassingen Knut. Av og til føler seg Knut sint. Noen ganger kortsint, andre ganger langsint. Langsint er en lettlest og gjenkjennelig bok, som er en del av Leselett-serien vår. Boken passer fint til en norsktime eller som hjemmelekse.

Norsktime:

Har noen av dere vært sinte lenge? Det kaller vi å være langsint. Noen kan være sint i én time, andre en hel dag, og noen kanskje en hel uke eller mer. Å være sint er helt naturlig, det er en følelse som alle kjenner på. Det er ikke farlig å bli sint. Noen ting kan gjøre oss mer sinte, andre ting kan kanskje bare gjøre oss litt sinte. Men noen ganger kan man kanskje gjøre ting som kan bli litt dumt når man er sint, som å si noe stygt til en annen eller kanskje sparke til noe som går i stykker. Da er det fint å si unnskyld etterpå, når man har roet seg ned.

Opplegg:

Nå skal vi lese om en gang Knut ble langsint.

1. Ta frem boken og les de to første sidene høyt med elevene.

2. Så skal elevene selv lese resten av boken på sitt lesebrett eller pc. Hvis det ikke er mulighet til digitale hjelpemidler, leser du som lærer boken høyt med elevene.

3. Skriv og fortell om en gang du var langsint. Skriv minst fem setninger – skriv gjerne lenger.

Hva skjedde? Hvorfor ble du sint?

Hva gjorde du da du var sint? Skrek eller hylte du? Trampet du i bakken, eller smalt du igjen en dør?

Kan du huske hva som gjorde at du ikke var sint lenger? Fikk du sitte for deg selv å puste ut, eller satt du på fanget til en voksen, eller kanskje du måtte ta en tur ut?

4. Har du lyst, kan du tegne en tegning som passer til det du har skrevet.

GOD LESING!


Tverrfaglig undervisningsopplegg for de yngste

Norsk og K&H for både

1. og 2. klasse

Tenk om er en lettlest bok om morsomme motsetninger og omvendte farger. Tenk om alt var motsatt? Boken er en del av barnas Leselett-serie, en serie lettleste bøker for våre ferskeste lesere. Boken er plassert i nivå 1 av i alt 4.

Tenk om passer fint til en tverrfaglig dobbeltime i norsk og kunst og håndverk. Her kombineres lesing med en liten innføring i primær- og sekundærfargene. Så spennende!

Dette trenger du av utstyr:

Kladdebøker, hvite ark, rød – gul og blå maling, pensler, en papptallerken til hver elev. Hvis mulig, nettbrett eller pc til elevene.

Time 1

Vi har tre primærfarger. Det er de fargene vi ikke kan blande selv, rød, blå og gul. Sekundærfargene er de fargene vi får hvis vi blander primærfargene sammen.

1. Alle tar frem en kladdebok, og skriver hvilken farge de tror de får hvis de blander primærfargene:

Rød og gul får sekundærfargen …

Gul og blå får sekundærfargen …

Rød og blå får sekundærfargen …

2. Etter at vi har lest litt, skal elevene få teste ut om deres hypotese stemmer.

Ta frem boken Tenk om. Les de to første sidene høyt med elevene.

3. Så skal elevene selv lese resten av boken på sitt lesebrett eller pc. Hvis det ikke er mulighet til digitale hjelpemidler, leser du som lærer boken høyt med elevene.

Time 2

  1. Når boken er ferdiglest får alle elevene utdelt en papptallerken med primærfargene på. De skal nå blande litt av fargene for å se om hypotesen deres stemte.
  2. Vis elevene fargesirkelen når de er ferdige.
  3. Elevene skal nå få tegne og male seg sitt eget «Tenk om» bilde. Elevene skal skrive «Tenk om …» øverst på bildet. Bruk fantasien – For eksempel en grønn blåhval og et blått blad, et oransje eple og en rød appelsin. Elevene skal bruke primær og sekundærfargene når de maler.

Lykke til!


Undervisningsopplegg for 5. – 7. klasse

Matvett er superfett!

Mat og miljø henger tett sammen, men på hvilken måte da? Her har vi laget et morsomt og lærerikt undervisningsopplegg for elever i 5. – 7. klasse som viser barna sammenhengen mellom mat og miljø. I boken Spis opp! lærer elevene om forskjellen på matsvinn og matavfall, de får en enkel innføring i leddene for matproduksjon, og barna blir kjent med FNs bærekraftsmål og begreper som datoskrekk og matvett. Elevene får en god forståelse for hvordan matvanene våre påvirker miljøet vårt.

Forside

Du velger selv om du vil plukke ut et knippe av oppgavene nedenfor og gjennomføre et enkelt undervisningsopplegg, eller la mat og miljø være et større, tverrfaglig prosjekt. Og du? Boken har et enkelt og tilgjengelig språk, og sidene er proppfulle av gøyale illustrasjoner og bilder – tilrettelagt for et engasjerende og spennende undervisningsopplegg!

Vel bekomme!

Til elevene

 

Dag 1:

Hvordan påvirker matvanene våre miljø vårt? Det henger faktisk veldig tett sammen, og nå skal du finne ut hvordan og hvorfor. Finn frem boken Spis opp! og les frem til side 12.

Når du har lest ferdig, skal du svare på oppgavene nedenfor.

  1. Hva er forskjellen på matsvinn og matavfall?
  2. Hvor mye spiselig mat kaster vi hvert år?
  3. Skriv et debattinnlegg, og argumenter for hvorfor det er dumt å kaste mat før den selges i butikk.

Dag 2:

Les resten av boken, Spis opp! og svar på oppgavene nedenfor.

  1. Hva er FNs bærekraftsmål?
  2. Hvem består organisasjonen Matvett av?
  3. Hva er forskjellen på «Best før» og «Siste forbruksdag»?
  4. Tegn eller forklar produksjonskjeden til et ferdig brød.

Dag 3:

Svar på spørsmålene nedenfor. Trenger du hjelpe eller inspirasjon, kan du finne frem boken, Spis opp!

  1. Hva kan du gjøre hjemme for å redusere matsvinn?
  2. Lag en skikkelig fin plakat hvor du skriver forslagene dine. Du kan pynte plakaten med bilder fra blader, klistremerker eller tegne noe selv. Ta bilde av plakaten for å vise til læreren. Til slutt henger du plakaten på kjøleskapet, så husker dere alle på hva vi kan gjøre hjemme for å redusere matsvinn.
  3. Skriv minst tre forslag på hva hoteller og matbutikker kan gjøre for å redusere matsvinn.

Dag 4:

I dag skal du se hva du finner av restemat i kjøleskapet og kjøkkenskapet ditt! Velg en av de to oppgavene under:

  1. Lag bananpannekaker – oppskriften finner du i boken, Spis opp!
  2. Finn på din helt egen oppskrift. Skriv ned ingredienser og fremgangsmåte, ta et bilde av matretten din og send det til læreren din.

Bon appetit!


Undervisningsopplegg i norsk for 1. klasse

Norsktime for 1. klasse

Her har vi laget et morsomt og spennende undervisningsopplegg for førsteklassingene dine. Vi har tatt utgangspunkt i boken «Mikkel og den magiske prompeputa», som er en lettlest og hyggelig bok om Mikkel som snart blir syv år. Han ønsker seg en prompepute til bursdagen sin, men ikke en hvilken som helst prompepute – han ønsker seg en MAGISK prompepute.

Selv om vi ikke kan reise så mye som vi vil akkurat nå, kan du ta med elevene på en reise rundt omkring i hele verden – bare fantasien setter grensene! Barna får et innblikk i verdenskjente landemerker, de får lesetrening og de får kombinere dette med et kreativt tegneverksted.

God leselyst og god tur!

Mikkel og den magiske prompeputa – Bli med Mikkel på en magisk reise på verdens kuleste prompepute!

1. Forklar elevene hva et landemerke er

Før i tiden brukte man ordet landemerke om et sted eller punkt på land, som sjøfolk kunne styre båtene sine etter når de var ute på havet. Som for eksempel fyr, fjell og klipper. I dag brukes ordet landemerke også om spesielle bygninger, byggverk, ruiner og statuer som er spesielle for et land eller en by. Som for eksempel den kinesiske mur i Kina, og Taj Mahal i India.

2. Er det noen av elevene som kan navnet på et slikt landemerke, og vet i hvilket land det ligger?

3. Les boken «Mikkel og den magiske prompeputa» høyt for elevene frem til og med side 27. Boken finner du her. Hvis det er mulighet, skal elevene følge boken selv på sitt eget nettbrett eller pc. Hvis ikke, vis bildene underveis.

4. Hva tror elevene at Mikkel får av tante Margit?

5. Fortell elevene at når boken er ferdig, skal alle tegne en tegning som viser hvor de ville reist hvis de hadde hatt en magisk prompepute. Hvis elevene vet om et landemerke fra det stedet de har lyst til å reise til, tegner de inn dette i bildet sitt.

6. Under tegningen skal elevene skrive:

  • Jeg ville reist til …
  • Der vil jeg se …

7. Hvis det er mulig, skal elevene nå lese resten av boken selv på sitt eget nettbrett eller pc. Hvis ikke, leser du som lærer resten av boken høyt for elevene. Altså fra s. 28 til s. 33.

8. Når elevene eller lærer er ferdige med å lese boken, kan elevene begynne å tegne.

Vi håper du får en

prompete reise!


DIY Girlander til 17. mai

Festfin og festklar med hjemmelaget
17. mai-girlander!

Ingenting roper mer HURRA! 🇳🇴 enn en feiende flott girlander på balkongen eller på verandaen. Eller kanskje den skal henge i vinduet? Denne girlanderen er superenkel, superrask og kjempehyggelig å lage sammen med barna.

Dette trenger du:
  • Enten røde, hvite og blå ark, eller hvite ark og maling/farger/tusjer.
  • Hyssing eller bånd
  • Lim

Slik gjør du:

  • Brett det røde arket en gang på langs.
  • Arket er ca. 30 cm langt. Sett en liten blyantstrek på 10 og 20 cm langs den brettede siden.
  • Brett arket ved hver blyantstrek. Arket vil da se ut som et lite trekkspill.
  • Når du bretter det sammen, blir det et lite kvadrat. Sett en liten blyantstrek på 5 cm nederst på kvadratet. Pass på at brettene er øverst.
  • Så tegner du en tynn blyantstrek fra hjørne til hjørne, ut ifra den første lille blyantstreken du tegnet.
  • Så klipper du langs strekene.
  • Voilà! Nå har du tre vimpler klare.
  • Deretter gjør du det samme på det hvite arket og det blå arket. Nå har du ni nydelige vimpler. Hvis du vil ha en lengre girlander, gjør du det samme til du får ønsket lengde.
  • Finn frem hyssing eller bånd, og legg den inn i brettekanten på vimplene.
  • Ta litt lim på den ene siden av vimpelen, og klem sammen.
  • Legg vimplene annenhver gang rød, hvit og blå.
  • Vips, så har du en superfin 17. mai girlander som du kan pynte med hvor du vil!

Fiks, ferdig festfin! Enklere blir det ikke, og vanskeligere er det ikke.

🇳🇴Ha en feiende flott nasjonaldag!🇳🇴


Undervisningsopplegg – Henrik Wergeland

Henrik Wergeland – for en fyr!

Her er et spennende undervisningsopplegg for elever i 5.-7. klasse, om Henrik Wergeland. Nedenfor finner du og elevene dine en liten introduksjon til forfatteren, resten må elevene selv lese i boken om Wergeland. Den ligger her.
Undervisningsopplegget er fordelt på to norsktimer, eller som lekse for to dager.

Eller hva med å dele opp tekst og oppgaver, og la barna bli kjent med Henrik Wergeland som et klasseprosjekt? Vil du lage et større, tverrfaglig prosjekt, kan du enkelt legge til flere oppgaver som for eksempel å la elevene tegne Wergeland eller Grotten, skrive et eget dikt om byen sin, lage et debattinnlegg om diskriminering i dag, eller en avisartikkel om folkeopplysning. Hva med å la avisartikkelen handle om informasjonsflyt og kildekritikk i dagens samfunn?

Norsktime/norsklekse 1:

Henrik Wergeland – for en fyr!

Henrik Wergeland er en av våre aller mest kjente forfattere. Og for en spennende type! Han var ikke bare en romantisk poet – nei, han var også en rebelsk samfunnsdebattant og engasjert avisredaktør. Visste du at Wergeland egentlig var utdannet prest? Han var faktisk beryktet for å leve et liv ganske fullt av skandaler. Så det er kanskje ikke så rart at han aldri fikk jobb som prest.

Henrik Wergeland var veldig engasjert i det vi kaller folkeopplysning. Har du hørt om det? Det vil si at han var utrolig opptatt av at alle som levde i Norge skulle få tilgang til kunnskap og viten. I dag tar vi kanskje nettopp det litt for gitt. Vi kan se og høre på nyheter, og vi kan søke opp informasjon på internett. I tillegg går vi på skole. Det gjorde ikke alle på den tiden da Wergeland levde. Det var heller ikke like lett å få tak i informasjon. Og dette ville Wergeland gjøre noe med.

Ikke bare var Henrik Wergeland opptatt av at folk skulle få tilgang til opplysning og kunnskap, hans samfunnsengasjement strakk seg lengre enn som så. Wergeland og familien hans bodde på Eidsvoll. Forbinder du stedsnavnet med noe spesielt? Det burde du! Her ble Grunnloven vår skrevet ned. Kanskje det er derfor den unge Wergeland var ekstra opptatt av landet vårt? I 1814, da grunnloven ble skrevet, var det ikke noe som het lover mot diskriminering. Faktisk het det i Grunnlovens andre paragraf, at jøder ikke fikk lov til å slippe inn i Norge. Det syntes Henrik Wergeland var helt uforståelig og skammelig. Og vet du hva han gjorde? Han engasjerte seg så voldsomt at han fikk hele Grunnloven endret. Grunnlovens paragraf 2 ble til slutt fjernet – heldigvis!

Det er så mye spennende og morsomt å fortelle om dette grenseløse, romantiske geniet. Men vi stopper her, så kan du fortsette på egenhånd i boken som du finner her.

Henrik Wergeland tegnet og bygget dette nydelige huset i utkanten av slottsparken i Oslo. Vet du hva huset heter? Grotten! Stilen Grotten er bygget i, er det vi kaller sveitserstil. Huset regnes faktisk for å være Norges første sveitserhus. I dag er huset statens æresbolig for kunstnere. Det betyr at kjente kunstnere får lov til å bo i huset og arbeide med kunsten sin. Ganske kult, ikke sant? Foto: Wikimedia commons

Oppgave til elevene:

1. Nå skal du lese de første seks sidene i boken, altså til og med side 8. Mens du leser, skal du ta notater. Ta en ny side i kladdeboken din eller på nettbrettet ditt. Skriv Henrik Wergeland som overskrift. Skriv ned stikkord og viktige nøkkelord fra teksten.

2. Når du er ferdig skal du gjenfortelle det du har lest til en i klassen, eller en voksen hjemme. Her kan du bruke stikkordene du har skrevet til hjelp.

3. Øv deg på første verset av «Småguttenes Nationalsang» på side 7 i boken. Hvis du ikke kjenner melodien, kan du finne den ved å søke på sangens navn på internett. 

barn-synger_1160869561-[Converted]
Denne flotte statuen av Henrik Wergeland finner du ved Spikersuppa i Oslo. Bronsestatuen er laget av Brynjulf Bergslien i 1877. Den ble av duket på 17. mai 1881, og selveste Bjørnstjerne Bjørnson holdt tale for anledningen. Foto: Wikimedia commons
Henrik Wergelands berømte lillesøster

Norsktime/norsklekse 2:

  1. Nå skal du lese resten av boken om Henrik Wergeland. Altså fra side 9 til og med side 13. Denne gangen skal du også skrive stikkord og nøkkelord fra teksten.
  2. Gjenfortell det du har lest til en i klassen, eller en voksen hjemme, ved hjelp av stikkordene du har skrevet.
  3. Hvis Henrik Wergeland skulle vært avbildet på 100-lappen, hvordan synes du den skulle sett ut? Tegn ditt forslag på en ny 100-lapp med Henrik Wergeland. Tegn på et hvit ark og lim inn i kladdeboken din, eller ta et bilde av det du har tegnet og legg inn på nettbrettet.
  4. Helt til slutt – fordi quiz alltid er gøy! Svar på disse spørsmålene i kladdeboken din eller på nettbrettet:
  5. Henrik Wergeland har en veldig berømt lillesøster. Hva heter hun?
  6. Kan du nevne minst to kjente tekster av Wergeland?
  7. Hva var spesielt med 17. mai 1829?
  8. Hva er Torgslaget?
  9. I 1840 fikk Wergeland ny jobb. Som hva da?
Henrik Wergelands berømte lillesøster

DIY Ingen 17. mai uten is!

Ingen 17. mai uten is!

Hva med å lage den selv? Det er kjempelett, kjempemorsomt og ikke minst supergodt! Du velger selv om du vil lage en trelags variant i rødt, hvit og blått, eller om du heller vil gå for én smak.

Du trenger til 6 porsjoner:

  • 0,5 liter gresk yoghurt
  • 1 dl flytende honning
  • 2 ts vaniljesukker
  • 150 g frosne bringebær eller jordbær
  • 150 g frosne blåbær
  • 4 ss honning (til bærblandingene)

Slik gjør du:

  • Visp sammen yoghurt, honning og vaniljesukker. Sett til side.
  • Mos bringebær eller jordbær i en blender eller mikser. Ha i litt av yoghurt-blandingen og 2 ss honning, og bland videre. Sett til side.
  • Mos blåbærene i en blender eller mikser. Ha i litt av yoghurt-blandingen og 2 ss honning, og bland videre.
  • Fyll de tre blandingene lagvis i små isformer, beger, kopper eller former. Ønsker du bare én smak på hver is, fyller du bare én blanding i hver form. Stikk ned en ispinne i alle formene.
  • Sett formene i fryseren. La stå i minst 3 timer.
  • Herlig 17. mai-is i rødt, hvitt og blått!

Så godt og så enkelt lager du frisk og deilig is til 17.mai helt selv. Du kan selvfølgelig bytte ut bærene med andre smaker, og lage din helt egen variant. Ta gjerne et bilde og vis oss din favoritt! Last opp bildet ditt på Instagram og merk det med #barnasis. 🍨🇳🇴

Inspirasjon er hentet fra matprat.no.

GOD FORNØYELSE!


Undervisningsopplegg – Norges fylker

Norges fylker

– et morsomt og pedagogisk undervisningsopplegg for 5. – 7. klasse

Hvordan står det til med fylkeskunnskapene etter sammenslåingen tidligere i år? Vi har laget et oppdatert og morsomt undervisningsopplegg for elever i 5. – 7. trinn. Her finner du våre elleve bøker om de flotte fylkene våre – velg et fylke og følg opplegget nedenfor. God tur!

Spill

I tillegg til elleve fine faktabøker proppfulle av kunnskap, bilder og videoer om fylkene, har vi laget et morsomt spill hvor barna kan øve seg på hva fylkene heter og hvor i landet de ligger.
Klar, ferdig, spill!

Undervisningsopplegg

Her er undervisningsopplegget, vær så god!

Først en liten introduksjonstekst til elevene dine.

Vi deler landet Norge opp i 11 deler. Vi kaller det geografiske deler. Disse 11 delene kalles for fylker. Hvert enkelt fylke er delt opp i enda mindre geografiske områder kalt kommuner. I Norge er det de folkevalgte på Stortinget og regjeringen som bestemmer det som gjelder for landet. Siden Norge er et langstrakt land, kan ikke Stortinget og regjeringen bestemme og styre alt. Derfor bestemmer fylkene og kommunene i Norge mye selv. Slik som for eksempel, at veien opp til Bodøsjøen skole i Bodø trenger et gangfelt, eller at to av barnehagene på Helle i Kragerø skal slå seg sammen til én stor barnehage.

shutterstock_322252571

Nå skal du velge deg et fylke. Kanskje du vil velge det fylket du bor i? Eller hva med å velge et fylke du har lyst å reise til? Åpne boken om fylket du har valgt.

Deretter skal du gjøre disse oppgavene:
1. Skriv en fin overskrift med navnet på fylket.
2. Tegn fylkesvåpenet under overskriften.
3. Finn og skriv svaret på disse spørsmålene:

a) Hvor mange kommuner har fylket?
Pass på, det kan hende at dette fylket er slått sammen med et annet fylke, og da må du kanskje legge sammen kommunene fra alle de tidligere fylkene.

b) Finn en kommune eller en by i fylket, og skriv tre setninger om den.
For eksempel:
Stavanger er den største byen i Rogaland.

c) Finn en spesiell ting som fylket er kjent for, og skriv tre setninger om dette.
For eksempel:
Nidarosdomen er landets største kirke.

d) Tenk deg at du er journalist. Du har fått beskjed av avisen du jobber i, at du skal reise til en av byene i det fylket du har valgt deg. Der skal du intervjue en person på gata. Lag tre spørsmål som du skal stille denne personen.

e) Ekstra 1: Spill inn intervjuet ditt på taleopptak/lydopptak. La en i familien være personen på gata.

f) Ekstra 2: Tegn eller finn et fint bilde av noe spesielt fra fylket du har valgt. Tegn eller sett bildet under teksten.

g) Ekstra 3: Les hele boken om fylket.


DIY 17. mai-rosett

17. mai-rosett 

Dette trenger du:
  • Saks
  • Litt tykke ark, gjerne i rødt, hvitt og blått. Tips: Du kan bytte ut ark med filt.
  • Fargeblyanter eller maling, hvis du ikke har fargede ark
  • Lim, helst en limpistol
  • Et grillspyd/spisepinne til den store, og en sikkerhetsnål til den lille

Slik lager du den fine rosetten:

  • Klipp ut sjablongene. Det finnes én til stor rosett, og én til liten rosett. Legg dem på arket ditt. Tegn rundt og klipp ut.
  • Har du ikke fargede ark, fargelegger eller maler du den største blomsten rød, den midterste skal være hvit, og sirkelen fargelegger du blå.
  • Deretter limer du den hvite i midten på den største. Så limer du den blå i midten av den hvite.
  • Når limet har tørket, gjør du dette:

Skal den stå i en potteplante på trappen?

  • Ta et grillspyd eller en spisepinne. Lim den fast med limpistol på baksiden av rosetten. Når den har tørket er det bare å stikke pinnen ned i jorden på potteplanten.

Vil du lage en rosett til å ha på jakken din?

  • Lim fast sikkerhetsnålen med limpistolen på baksiden av rosetten. Når limet har tørket, har du en søt, liten 17.mai-nål du kan fest på skjorta, jakken eller kjolen – ta da!

Vi ønsker dere en flott 17. maifeiring

– gratulerer med dagen!


Undervisningsopplegg – Klassifisering av dyr

Klassifisering av dyr

Hva er forskjellen på en fugl, et reptil og en fisk?

Her har vi satt sammen et undervisningsopplegg som lærer barna nettopp dette. Og du? Vi har laget et opplegg for hvert klassetrinn fra yngst til eldst – god fornøyelse!

Filmen vår om klassifisering av dyr, ser du her: FILM

1. klasse

Opplegg til 1. klasse: Se filmen «Klassifisering av dyr».

Legg inn et talenotat med svar på disse spørsmålene (spørsmålene kan leses inn av lærer):

  1. Hvilke to hovedgrupper deler vi dyr inn i?
  2. Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to hovedgruppene?
  3. Si en ting som er typisk for alle fisker.
  4. Si en ting som er typisk for alle fugler.
  5. Si en ting som er typisk for alle pattedyr.
  6. Tegn en fisk, en fugl eller et pattedyr. Skriv dyregruppen over eller under dyret, slik:
fisk

2. klasse

Opplegg til 2. klasse: Se filmen «Klassifisering av dyr».

Skriv svar på disse spørsmålene:

  1. Hvilke to hovedgrupper deler vi dyr inn i?
  2. Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to hovedgruppene?
  3. Skriv en ting som er typisk for alle fisker.
  4. Skriv en ting som er typisk for alle fugler.
  5. Skriv en ting som er typisk for alle pattedyr.
  6. Tegn en fisk, en fugl eller et pattedyr. Skriv dyregruppen over eller under dyret, slik:
fisk

3. klasse

Opplegg til 3. klasse: Se filmen «Klassifisering av dyr».

Skriv svar på disse spørsmålene:

  1. Hvilke to hovedgrupper deler vi dyr inn i?
  2. Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to hovedgruppene?
  3. Skriv to ting som er typisk for alle fisker.
  4. Skriv to ting som er typisk for alle fugler.
  5. Skriv to ting som er typisk for alle pattedyr.
  6. Tegn en fisk, et reptil, en fugl eller et pattedyr. Skriv dyregruppen over eller under dyret, slik:
fisk

4. klasse

Opplegg til 4. klasse: Se filmen «Klassifisering av dyr».

Skriv svar på disse spørsmålene:

  1. Hvilke to hovedgrupper deler vi dyr inn i?
  2. Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to hovedgruppene?
  3. I hvilken dyregruppe er det flest dyr?
  4. Skriv to ting som er typisk for alle fisker.
  5. Skriv to ting som er typisk for alle reptiler.
  6. Skriv to ting som er typisk for alle fugler.
  7. Skriv to ting som er typisk for alle pattedyr.
  8. Tegn en fisk, et reptil, en fugl eller et pattedyr. Skriv dyregruppen over eller under dyret, slik:
fisk

5-6. klasse

Opplegg til 5. og 6. klasse: Se filmen «Klassifisering av dyr».

Skriv svar på disse spørsmålene:

  1. Hvilke to hovedgrupper deler vi dyr inn i?
  2. Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to hovedgruppene?
  3. I hvilken dyregruppe er det flest dyr?
  4. Skriv to ting som er typisk for alle fisker.
  5. Skriv to ting som er typisk for alle amfibier.
  6. Skriv to ting som er typisk for alle reptiler.
  7. Skriv to ting som er typisk for alle fugler.
  8. Skriv to ting som er typisk for alle pattedyr.
  9. Tegn en fisk, en amfibie, et reptil, en fugl eller et pattedyr. Skriv dyregruppen over eller under dyret, slik:
fisk

7. klasse

Opplegg til 7. klasse: Se filmen «Klassifisering av dyr».

Skriv svar på disse spørsmålene:

  1. Hvilke to hovedgrupper deler vi dyr inn i?
  2. Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to hovedgruppene?
  3. I hvilken dyregruppe er det flest dyr?
  4. Skriv to ting som er typisk for alle fisker.
  5. Skriv to ting som er typisk for alle amfibier.
  6. Skriv to ting som er typisk for alle reptiler.
  7. Skriv to ting som er typisk for alle fugler.
  8. Skriv to ting som er typisk for alle pattedyr.
  9. Velg deg et virveldyr fra en av de fem dyregruppene. Enten en type fisk, en amfibie, et reptil, en type fugl eller et pattedyr. Finn ut litt mer om dyret, og skriv fem faktasetninger om dyret. Tegn eller finn et fint bilde som passer til. Overskriften er dyrenavnet, for eksempel: Hoggorm, angorakanin, damfrosk, torsk, keiserpingvin.

Undervisningsopplegg, påske

Påske – hva er det vi egentlig feirer?

Passer for barn i 3. – 7. klasse
  1. Les fra side 17 til side 19 i boken Påske Minifakta. Boken finner du her. 

Ønsker du en ekstra utfordring, leser du hele boken.

Påske_minifakta

2. Skriv en kort forklaring på hva de ulike påskedagene er

  • Palmesøndag
  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • Påskeaften
  • Påskemorgen

3. Har du og din familie noen påsketradisjoner?

Skriv 3 – 5 setninger om hvilke ting du pleier å gjøre i påsken. Hvis dere ikke har noen påsketradisjoner, fortell hva du pleier å gjøre når du har påskeferie.

Her er noen stikkord til hjelp:

  • Hvilken mat og godteri pleier du å spise?
  • Går dere på tur eller reiser på hyttetur?
  • Har dere selskap?
  • Besøker du familie og/eller venner?
  • Hva slags påskepynt pleier dere å pynte med?
  • Har dere påskeeggjakt?

4. Ekstraoppgaver fra boken:

  • Hva het disippelen som forrådte Jesus?
  • Hva het disippelen som nektet for at han kjente Jesus?
  • Hvem var Barabbas?
  • Hvor ble Jesus gravlagt?
  • Hva er Pesach?
  • Hvorfor pynter vi egg i påsken?
  • Hvorfor er gult en påskefarge?
  • Hva symboliserer påskeharen?

Påskeverksted, påskeegg

Påske-egg av papp eller papir

Dette trenger du:
  • Papir, papp, eller tykke ark
  • Saks
  • Hyssing eller bånd
  • Lim
  • Ekstra: knapper, sløyfebånd, klistremerker, silkepapir, glanspapir, glitter, perler

Slik gjør du:

  • Klipp ut sjablongene. Legg de på arkene du vil bruke, og tegn rundt. Klipp ut påskeeggene
  • Pynt eggene med det du har. Her er noen eksempler:

Lim på små sløyfer, små knapper eller små remser med bånd.

Ta på lim og glitter i mønster, eller sett på klistremerker.

Krøll små kuler i silkepapir og lim på. Du kan også rive biter av silkepapir i ulike størrelser og lim på.

  • Lag et lite hull i toppen og tre i bånd for å henge opp. Hvis du ikke vil lage hull i egget, kan du lime båndet i en løkke på den ene siden av egget, slik som på bildet.
  • Heng opp og gjør det påskefint.

Bli med å spre påskeglede!

Vi vil veldig gjerne se hvor flinke dere har vært til å lage påskepynt selv! Ta et bilde av det dere har laget og del det med oss på instagram eller facebook. Merk bildet med #barnaspåskegleder, så kan vi sammen spre både påskestemning og påskeglede!

Vi ønsker dere alle en riktig god hjemmepåske, med masse sjarmerende, hjemmelaget påskepynt. 🐤 🐣🐥🥚 💛 🌾🌞


Påskeverksted

Påskehare-girlander

Påskehare-girlander

Disse søte påskeharene kan du enten henge på en snor slik at det blir en påskeharegirlander, eller du kan henge én og én hare på greiner i en vase. Eller kanskje du vil henge de opp i vinduet?
Dette trenger du:
  • Ark (helst litt tykke) – hvis du ikke har farget ark, kan barna fargelegge eller male på hvite ark
  • En saks
  • Litt bånd, hyssing eller tykk tråd
  • Garn – hvis du ikke har garn til å lage dusk, kan litt krøllet, hvitt papir funke helt fint som dusk. Eller hva med litt bomull?
  • En gaffel
  • Lim

Slik lager du dusk av garn:

  • Ta litt garn i den fargen du ønsker at dusken skal ha.
  • Ta frem gaffelen. La garnstumpen henge litt ned (hold den igjen med tommelen din på den tykkeste delen av gaffelen), og legg trådlengden i midten av gaffeltaggene. Så starter du med å surre garnet rundt og rundt alle taggene på gaffelen. Se bildet.
  • Når du har surret ca. 20 – 25 ganger rundt (avhenging av hvor tykt garnet er), knyter du begge endene av garnet sammen.
  • Ta en ny liten garnstump. Et triks kan være å bruke tanntråd til å knyte med, hvis garnet ikke er så sterkt. Stikk den ned mellom de midterste taggene, slik at du kan knyte denne trådstumpen på midten av det du har surret. Stram tråden godt og knyt stramt. Se bildet.
  • Nå skal du klippe opp det du har surret. Ta saksen og klipp langs de to ytterste sidene av gaffelen. Du kan også ta det du har surret av gaffelen, og klippe.
  • Nå er det bare å rufse til dusken, slik at den blir en jevn ball. Er dusken ujevn eller for stor, kan du klippe den til akkurat slik du vil ha den.
TIPS: Disse duskene kan også brukes til å lage søte, små påskekyllinger! Da lager du to forskjellige dusker – en stor og en liten. Sett duskene sammen, og lim på øyne og nebb av farget papir.

Slik lager du kroppen til haren:

  • Klipp ut sjablongen. Legg den på arkene du vil bruke, og tegn rundt. Klipp ut påskeharen
  • Lag to små hull med litt avstand øverst på hodet hvis du vil lage girlander, og et hull på midten hvis du vil ha pynt til å henge på greiner eller i vinduet
  • Tre i bånd eller hyssing
  • Lim på dusken
  • Heng opp og nyt påskestemningen!

Tips til lese og skriveøkt med barna

Lese og skriveoppgaver

Ønsker du som forelder eller lærer et tips til en lese og skriveøkt med barna?
Her er et opplegg laget rundt Æsops fabel «De to vennene og bjørnen». Temaet i boken er like aktuelt i dag som den gang den ble fortalt og skrevet.
Cover_bear-two-travelers

Du som voksen kan selv velge ut det som passer for ditt eller dine barns nivå. Ta bort oppgaver, eller legg til hvis du har gode forslag selv. Siden boken er med lyd, kan opplegget også brukes av yngre barn. Oppgavene kan også svares på muntlig, hvis det blir for mange skriveoppgaver.

La barna lese eller lytte til «De to vennene og bjørnen», boken finner du her. 

  Skriveoppgave 1: La barna skrive en forklaring på hva ordtaket på siste side betyr. «I nødens stund lærer man sine venner å kjenne.»

  Skriveoppgave 2: Kunne boken hatt en annen tittel? Lag en ny tittel til boken.

  Skriveoppgave 3: Hva kan du gjøre for å være en god venn?

  Skriveoppgave 4: Finn ut hva Æsops fabler er. Skriv minst tre setninger.

  Tegneoppgave 5: Tegn hvordan din drømmedag med en venn ville sett ut.

  Gjøreoppgave 6: Gjør tre hyggelige ting for de hjemme. Gi en kopp kaffe, dekk på bordet, si at noen er snill, brett tøy eller gi en god klem.

En bjørneklem fra oss i barnas.com!

Undervisningstips

Undervisningstips til hjemmeskole

Lærer Live deler sitt flotte norskopplegg for 1. og 2. klasse med oss!

Lærer Live ved Sørkedalen skole i Oslo, har laget en norsktime for 1. og 2. klasse ut ifra boken vår «Kortsint». Dette er et supert undervisningstips i disse hjemmeskoledagene.

Kortsint
kortsint1
Opplegg i norsk til 1. klasse
I dag skal du lese boken «Kortsint» Boken finner du her: KORTSINT
Det er helt i orden at en voksen leser for deg. Når du har lest boken, skal du ta frem norsk skrivebok. Bla frem til en ny side og skriv overskriften «Kortsint».
Så skal du svare på disse spørsmålene:
  1. Hva heter forfatteren av boken
  2. Hva likte du ved boken?
  3. Fortell om en gang du var kortsint.
  4. Hvis du vil kan du lage en tegning som viser det du har skrevet.
Når du har gjort dette, tar du et bilde av det du har skrevet og legger det inn.
kortsint1
Opplegg i norsk til 2. klasse
I dag skal du lese boken «Kortsint». Boken finner du her: KORTSINT
Når du har lest boken skal du ta frem norsk skrivebok. Ta en ny side og skriv overskriften «Kortsint». Så skal dere svare på disse spørsmålene:
  1. Hva heter forfatteren av boken?
  2. Hva likte du ved boken?
  3. Fortell om en gang du var kortsint.
  4. Hvis du vil kan du lage en tegning som viser det du har skrevet.
Husk at du skal svare med fullstendig setninger, og husk stor bokstav først i setningen, og punktum til sist.
Når du har gjort dette tar du et bilde av det du har skrevet og legger det inn.
kortsint2

Vi takker Live for et flott og engasjerende undervisningsopplegg, som vi håper du kan bruke selv.
Send oss gjerne din tegning av kortsint, så deler vi alle bidragene her på bloggen.

En kort, men ikke sint hilsen fra oss i barnas.com!

Aktiviteter som barna kan gjøre hjemme

Aktivitetsbingo

Lurer du på hva du skal finne på med barna hjemme? Aktivitetsbingo er både gøy og nyttig for hele familien!

Her har vi laget en liten samling med aktiviteter som barna kan gjøre hjemme, enten i løpet av en dag, to dager eller en hel uke – dere bestemmer.

Slik spilles aktivitetsbingo:

Først bør dere bestemme om det skal premieres eller ikke. Skal det premieres, kan dette være alt fra et klistremerke, en tier på sparebøssen eller en kjeks. Bli også enige om det skal være forskjellig premie for bingo og for fullt hus.

  Først bør dere bestemme om det skal premieres eller ikke. Skal det premieres, kan dette være alt fra et klistremerke, en tier på sparebøssen eller en kjeks. Bli også enige om det skal være forskjellig premie for bingo og for fullt hus.
  Barnet gjør en av aktivitetene
  Barnet setter så et kryss over den ruten med den aktiviteten som er gjort
  Når barnet har tre på rad, enten bortover, nedover eller på skrå, er det bingo
  Klarer barnet alle aktivitetene er det fullt hus

Klar, ferdig, bingo!


Barnas boktips!

Pirater

Aaarrrrrhh!

 

Pirater som seiler på de syv hav er tøffe og grusomme! Men hva med de piratene som seiler på de tjuesju hav? Les de morsomme bøkene om Robin – den snille piraten, de er faktisk helt og fullstendig kokko.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

I am text block. Click edit button to change this text.

Vil du vite mer om virkelighetens sjørøvere? Da syns jeg du skal lese vår spennende faktabok om Piratene. Både denne boken, og bøkene om Robin finner du i biblioteket vårt.

Her er litt mer piratmoro du kan hygge deg med.

Spill, tegn, les, løs oppgaver og kast loss med barnas sjørøvere!

Du kan også lytte til vår flotte spilleliste “Til sjøs” fra musikkbiblioteket vårt, trudelutt og tjo og hei!


Julekuler

Lag dine egne supersøte julekuler med dyremotiv

Her er en fin liten oppskrift på hvordan du selv kan lage et reinsdyr, en rev og en bjørn til å henge på juletreet.

Dette trenger du:

Isoporkuler, maling eller tusj, pensel, filt eller hard papp, opphengsringer, ståltråd eller binders, røde filtkuler eller litt rødt silkepapir.

Slik lager du julekulene:

Ta isoporkulene og stikk inn en opphengsring. Hvis du ikke har dette kan du ta en binders som du bøyer nesten helt ut, eller litt ståltråd som du lager en U av, og stikke den inn i isoporkulen.

Deretter maler du kulen slik som vist på bildet. Du kan også bruke tusj hvis du synes det er enklere. Det kan være lurt å holde i ringen når du maler, så slipper du å få maling på fingrene.

Mens kulen tørker klipper du ut ører som vist på bildet. Disse kan du klippe ut i hvit eller farget filt, eller i hard papp. Så maler eller tusjer du på motivet til ørene.

Når kulene er tørre, skjærer du et lite hakk med en kniv der ørene skal være. Her er det lurt å få hjelp av en voksen. Ta litt lim på ørene å stikk dem inn i hakkene.

Så er det tid for å male eller tusje på de siste detaljene. Ta en liten rød filt nese, eller krøll sammen litt rødt silkepapir til en ball, og lim på.

Til slutt fester du en snor eller et bånd i opphengsringen, og knyter sammen.

Tre nydelige små julekuler er klare!

 

Idé og bilder er tatt fra www.sloyd-detaljer.no